Et program for mentorvirksomhet i barnehager, grunnskoler og videregående opplæring.

 

Torbjørn J. Karlsen ønsker å få en mentor på hver skole, som møter nyutdannende lærere når de kommer ut for første gang.

Målgruppe 2008 – 2009

-          Nye lærere med mindre enn to års sammenhengende praksis i barnehage/ grunnskole og videregående skole

-          Nye lærere i vikarpool

-          Nye lærere i korte eller lengre vikariater

-          Nye lærere i midlertidige eller faste stillinger

Intensjon med programmet ”Ny som lærer”

-          Bidra overfor skole- og barnehageeiere med oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere

-          Bidra til at flest mulig nyutdannende lærere får en kvalitativ god veiledning

-          Bidra til at nyutdannede reflekterer over egen praksis, blir trygge og videreutvikler seg som lærere og fortsetter i yrket

-          Bidra til utdanning av mentorer i skoler og barnehager

-          Utvikle samhandling og kunnskapsdeling mellom yrkesfeltet og utdanningene

-          Bidra til faglig kvalitet og relevans i lærerutdanningen

Betydningen av veiledningen (nyutdannedes oppfatning)

-          Veiledningen forplikter og krever mer av dem som lærere

-          Veiledningen gir mer tid til refleksjon over egen praksis

-          Nyutdannede oppdager nye muligheter og innfallsvinkler

-          Nyutdannede får bekreftelse på sitt arbeid

-          De blir tryggere i sin lærerrolle

-          Blir bevisst på handlingsalternativer

-          Utvikler selvforståelse og læreridentitet

Hovedmodell – organisering

·         Introduksjonsdager for nyutdannede, lokale veiledere og ledere i skoler og barnehager

·         Fagmøter med rektorer/ virksomhetsledere, lokale veiledere og nyutdannede

·         Fagmøter med nyutdannede, ledet av høgskolens veilederteam

·         Nyutdannende får veiledning av lokale veiledere, individuelt og i gruppe

·         HiØs veilederteam bidrar sammen med rektor til utvikling av program for nyutdannende

·         Kompetansegivende kurs for veiledere, 30 studiepoeng

Skolens syn på den profesjonelle lærer

Erik Otto Lund er rektor på Gressvik ungdomsskole i Fredrikstad. Det er ungdomsskole med 50 lærere og ca 450 elever og ca 10 % er minoritetsspråklige. Skolen synes det er både mortsomt og spennende å ha studenter. De tar i mot lærerstudenter, barnevernsstudenter og vernepleierstudenter.

Hva er en god lærer?

·         Må kjenne til planverket

o   Opplæringsloven og forskriften til opplæringsloven. NB! Kap 3 om vurdering er viktig

o   Kunnskapsløftet – Forståelsen av læreplanverket, alle tre delene må være under huden.

1.       Generell del

2.       Prinsipper for opplæringen. NB! Læringsplakaten

3.       Fagplandelen

a.       Formål med faget

b.      Grunnleggende ferdigheter

c.       Kompetansemålene

·         Legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene

·         Det betyr at de må legge til rett for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærestoff, læremidler, variasjon i organisering og intensitet i opplæringa, det vil si legge til rette for tilpasset opplæring. Alt dette kan samles i en setning: Legge til rette for læring.

·         Ha kunnskap om foreldre – skole samarbeid. Det vil si å vite at det er skolen som har ansvar for å sette hjem- skole samarbeid på dagsordenen.

·         Forventning om at læreren går inn i samarbeid med kolleger for å drive skoleutvikling. Være del av en organisasjon

·         Forventning om at læreren har reflektert over det å være en del av en lærende organisasjon. Hva innebærer det?

 

Læreren skal være lederen av elevens arbeidsfellesskap.

·         Tydelig voksen

·         Ta avgjørelser i klasserommet

·         Tenke gjennom hva slags leder du er når du går inn i klasserommet eller ulike arenaer på skolen

·         Fordiolde – rollemodell – hva innebærer det?

·         Reflektere rundt en del begreper

·         Sterk faglig – at du kan faget ditt

·         At du er lojal i forhold til det oppdraget som er gitt deg på den skolen du arbeider på.

·         En profesjonell lærer kjenner oppdraget sitt!

·         At du har autoritet

·         En profesjonell lærer har tenkt gjennom rollen sin

·         Hva slags lærertype er det du vil være når du skal ut og operere som lærer?

·         Profesjonelle lærere kan håndtere – elever, foresatte og kolleger

·         Forventninger om den engasjerte lærer

Hva bør en lærer ha ansvar for?

ü  Klasseledelse

ü  Planlegge undervisning og nå målene i læreplanen

ü  Elevenes trivsel og trygghet

ü  Elevens læring og framgang

ü  Skole – hjem samarbeid

Hva gjør oss til profesjonelle lærere?

ü  Ta ansvar

ü  God klasseledelse

ü  Ha autoritet uten å være autoritær

ü  Ha faglig tyngde

ü  Samarbeidsevne

ü  Evnen til å evaluere seg selv / ta selv kritikk

ü  Fleksibilitet

Hva er lærers særegne kompetanse?

ü  Må kunne planlegge det som skjer i klasserommet, undervisningen etc. ved profesjonell tolkning av overordnede læreplaner

ü  Må være i stand til å reflektere over og vurdere (kritisk) sin egen og skolens, både sin egen skole og skolen som sådan, virksomhet i relasjon til didaktisk teori

Refleksjon

Denne profesjonsdagen har vært veldig nyttig og lærerik. Erik Otto Lund virket veldig klar på hva han så etter hos sine ansatte. Det var litt skremmende, men også veldig betryggende. Dersom man får en trygg og god leder vet man hva man har å forholde seg til. Jeg er enig i at øverste leder skal framstå som en rollemodell. Informasjonen fra Lund var veldig nyttig og kommer godt med når jeg skal begynne å søke på jobb. Det aller beste denne dagen var å høre hva nyutdannede Kristin hadde å fortelle. Hun både avkreftet og bekreftet tanker jeg selv har hatt. Da vi gikk sammen i grupper, fikk vi også diskutert og delt historier med hverandre. Jeg synes denne dagen var kjempe nyttig veldig bra planlagt fra skolen side.

Grunnleggende begreper:

·         Migrasjon

·         Identitet

·         Kulturforståelse

·         Innlemmingsstrategier

·         Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole

Strategiplanen – Likeverdig opplæring i praksis!

Strategi for bedre læring og større deltagelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og udanning 2007-2009.

Fem formål:

-          Bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

-          Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever

-          Øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullføre videregående opplæring

-          Øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning

-          Bedre norskferdigheter til minoritetsspråklige voksne

Strategiplanen inneholder totalt 38 tiltak. En viktig del av satsningen blir å undersøke måloppnåelsen på de ulike områdene

Hva er en flerkulturell skole?

En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et er personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldre og lærere som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling. De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet.

Myten om innvandring som et nytt fenomen

Argumenter som har vært brukt og som brukes for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner?

-          Konkurranseargumenter (1200, 1600, 1975)

-          Fremmedfiendtlige argumenter (Uønskede grupper; 1600, 1800, 1975)

-          Utenrikspolitiske argumenter (sikkerhetshensyn)

-          Integreringsproblemer

-          Trussel

Skiftende innstillinger til innvandring:

-          1969: ”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge … Denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges minst mulig hindringer i vegen for dette” (St.meld. 45, 1968-69 s. 64).

-          1975: Innvandringsstopp

Hva skjedde fra 1969 til 1975??

Hvem er innvandrere?

Førstegenerasjonsinnvandrer uten norsk bakgrunn og barn som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Dersom man er født i Norge blir man kalt andregenerasjonsinnvandrer.

Hvorfor innvandring?

-          Arbeidssøkende: hvem som helst kan ikke søke arbeid i Norge, ikke de som er utenfor EU. Vi har innvandringsstopp i Norge, men når det gjelder arbeidsinnvandring må vi forholde oss til EU sine innvandringslover. Personer som bor innenfor EU kan søke jobber i Norge. Unntaket for arbeidsinnvandring er personer med en utdanning/ yrke som ingen andre i Norge kan dekke.

-          Utdanning: man kan komme til Norge for å ta utdanning, men dersom man kommer fra land utenfor den vestlige verden er det vanskelig. Ofte må man komme gjennom et program på høyere utdanning.

-          Gjenforening: Hvis du kommer til Norge på humanitært grunnlag kan det være aktuell med familiegjenforening, ofte med barn og nærmeste familie. Gjenforening gjelder også dersom en innvandrer, født i Norge, vil gifte seg med en fra hjemlandet.

-          Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig: Norge er forpliktet til å ta i mot 1000 kvoteflyktninger i Norge.

Flyktninger i Norge

2,5 % av befolkningen har flyktningsbakgrunn. (117 000 personer) De fleste flyktningene er fra Irak (15 900) og Somalia (13 000).

Hva betyr det å være etnisk norsk?

Etnisk betyr at man har den samme historien, språket, verdiene og kultur. Den gruppen som man identifiserer seg med.

Ulik begrepsbruk

1)      ”Ren identitet”

2)      Bindestreksidentitet

3)      Kreolsk identitet /Hybrid identitet

4)      Kulturpendling /Situasjonell identitet

5)      Integrert plural identitet

Individuell identitet: hvordan en person oppfatter seg selv

Kollektive identiteter: Hvilke grupper en person føler seg knyttet til.

Refleksjon

Det er viktig med kunnskap om ulike kulturer i skolen. Det er uvitenheten som fører til fordommer og konflikter. Elevene bør repektere hverandre, men det er læreren som kan formidle kunnskapene om de ulike kulturene til elevene. Forelesningen i dag var spennende. Mye av innholdet har jeg jobbet med før, men en oppfriskning og nye synsvinkler er alltid bra. Ingen elever er like og har ofte helt forkjellig bakgrunn. Det er vikitg at læreren ikek bare har kunnskper, men skaper forståelse og unngår fordommer blant elevene.

Foredrag av Tormod Jørgensen – rådgiver og sexolog

·         Tormod Jørgensen har spesialisert seg på autisme og seksualitet

·         Den inkluderende skole:

o   Ekskludering?

o   Inkludering?

o   Deltagende?

·         Enhver har rett til tilpasset undervisning etter sine evner og ferdigheter. Når slutter den tilpassede opplæringen og når begynner spesialpedagogikken?

·         ADHD er en ”koblingsfeil” i hjernen. Man må ha kognitive/ læringsmessige funksjoner for å lære.

·         Når man ikke vet hva man skal gjøre må man forsøke å beskrive hva eleven gjør eller ikke gjør.

Samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for

Nivå 1. Klasseteam/trinnteam

·         Drøfting av eventuelle bekymringer for elever

Hva skal gjøres:

-          Beskrivelse av utfordringer

-          Observasjon og kartlegging

-          Foreldresamarbeid

-          Hva er gjort

·         Meldeskjema til ressursteam fylles ut

Nivå 2. Ressursteam/ tverrfagligsamarbeid

·         Drøfting av saker

Hva skal gjøres:

-          Lærer legger frem meldeskjema for ressursteam / tverrfaglig team

-          Refleksjon over problemstilling og drøfting av gode løsningsforslag

-          Fordeling av oppgaver og ansvar

o   Videre kartlegging og observasjon

o   Evaluering av allerede igangsatte tiltak

o   Målsetting og nye tiltak

o   Veiledning til kontaktlærer / team

o   Elevsamtaler

o   Foreldresamarbeid

·         Eventuell henvisning til PPT

 

Ressursteamet:

·         Representanter fra ledelsen

·         Spes. ped. koordinator

·         Sosiallærer

·         Eventuelt andre med større ansvar for spesialundervisning

·         PPT

            Tverrfaglig team:

·         Ressurstemaet

·         Helsesøster

·         Representant fra barnevernet

·         Representant fra politi

·         Representant fra utekontakten (en del av barnevernet i større byer)

Henvisning til PPT Fredrikstad

Problemstillingen drøftes på skolen med PPT sin skolekontakt

-          Ressursmøter eller tverrfaglige møter

-          Veiledningsnotat fylles ut i forkant av møtet (vedlegg)

 

·         Henvisningsskjema fylles ut på bakgrunn av hva som er kommet frem i drøftingsmøte

·         Pedagogisk rapport legges ved henvisningen

·         Henvisningen behandles i PP -tjenestens distriktsteam

·         Skolene mottar svarbrev fra distriktsteamet med informasjon om oppstartstidspunkt

PPT`s videre arbeid

PPT fortar en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontaktperspektivet

·         Foreldresamtaler

·         Observasjon

·         Kartlegging, eks Brief, ADDES, CBCL, ASAS m.m

 

 

Evneprøver, eks WISC-111, Leiter-r’

PPT utarbeider en sakkyndig utredningsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre instanser, elevers rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m

Henvisningsrutiner

·         Tilbakemeldingsmøte med foresatte og skolen etter endt utredning

·         Foresatte skriver Melding om behov for spesialundervisning etter Opplæringslovens § 5.1. i samarbeid med skolen

·         Skolen utarbeider individuell opplæringsplan (IOP) for eleven

·         PPT utarbeider sakkyndig tilråding på bakgrunn av Melding om behov og IOP.

Behandling for barn og unge med ADHD i Østfold

·         En klargjøring av hvilken rolle ulike aktører skal ha i forhold til oppfanging, henvisning, utredning/diagnostisering og oppfølging/tiltak.

·         Beskrevet i manualer for fastleger, PPT, helsestasjon, barnevern, skole/barnehage, BUP og foreldre.

·         Hoveddelen at utredningsarbeidet gjøres av PPT

·         BUP stiller diagnose

Kjernesymptomer:

1.       Uoppmerksomhet

2.       Hyperaktivitet

3.       Impulsivitet

Andre betegnelser for ADHD:

·         Hyperkinetisk forstyrrelse

·         DAMP

·         MBD à mor bare diller?

Diagnosekriterier

·         Uoppmerksomhet (minst 6 av 9)

-          Overser detaljer, slurvefeil

-          Vansker med å opprettholde oppmerksomhet

-          Synes ofte å ikke høre etter

-          Vansker med å følge instruksjoner og fuillføre oppgaver

-          Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter

-          Unngår, misliker, vegrer seg for mentalt krevende oppgaver

-          Mister ting

-          Lett distrahert av uvedkommende ting og hendelse

-          Glemsomhet i forbindelse med daglige gjøremål

·         Hyperaktivitet- impulsivitet (minst 6 av 9)

-          Urolig i kroppen eller med hender/føtter

-          Forlater ofte plassen sin

-          Generell rastløshet

-          Støyende i frie situasjoner (friminuttet)

-          Ofte på farten

-          Snakker for mye

-          Buser ut med svar

-          Vansker med då vente

-          Avbryter og forstyrrer andre

Tilleggskriterier for diagnosen

·         Symptomene medfører nedsatt funksjonsevne, problemer i hverdagen

·         Må ha vedvart i minst 6 måneder

·         Må gjelde i minst to settinger

·         Ha debutert i barnealder (før 7 år, nå 12)

·         Skyldes ikke andre vansker/diagnoser

(utviklingshemning, autismespekterforstyrrelser, psykose, affektive forstyrrelser)

Årsaker

·         Nevrobiologisk forstyrrelse

·         Arvelig predisposisjon

·         Biologiske miljøårsaker – infeksjoner ved fødsel, miljøgifter, prematuritet.

Det er hjerneområdets frontallap som er affisert ved ADHD – ubalanse i dopamin

Vanlige lærevanske – symptomer

·         Generell underyting i forhold til evne nivå

·         Påfallende variabel yteevne. Uforutsigbart mønster

·         Variabel i dagsform, humør og motivasjon

·         Impulsiv arbeidsstil

·         Prosesseringsvansker: sent tempo eller for raskt

·         Skrivemotoriske vansker – anstrengende å skrive

·         Vansker med skriftlig fremstilling (planlegging og organisering)

·         Lesevansker (å få med seg innhold, tempo pga uoppmerksomhet)

·         Har kunnskaper men vansker med å anvende dem

·         Minnespenn/ arbeidsminne

·         Eksekutive vansker (igangsetting, organisering, planlegging, fullføre, fokus)

·         Variable og inkonsistente på prøver/tester

Refleksjon

Det har vært veldig spennende å ha Tormod Jørgensen her i dag. Han er flink til å legge frem stoffet og snakker tydelig. I tillegg svarer  han på spørsmål fra gruppa uten å problematisere stoffet. Informasjonen vi har fått har også vært nyttig. Det har vært knyttet opp i mot oss lærere og hvilke situasjoner vi kan komme opp. Han har også kommet med konkrete tiltak for hva en lærer kan gjøre og hvordan man kan tenke.

Spesielt fint var det at han oppgav ulike nettsider man kan besøke dersom man trenger mer utfyllende informasjon.

Foredrag av Asbjørg Bekkevold – Morens perspektiv og skolens perspektiv

Foreleseren vår denne dagen var lederen for PP – tjenesten i Fredrikstad Asbjørg Bekkevold. Hun har jobbet i PP – tjenesten i over 15 år. Hun delte familiens erfaringer etter at de fikk sønnen, Theodor. Etter at han ble født fikk hun beskjed om at han kom til å utvikle cerebral parese. De møtte et voldsomt hjelpeapparat som tok opp hele tiden til familien. Det var alt fra ortopeder, ergoterapeuter, sykepleiere til hjelpemiddelsentralen og psykologer. Det ble veldig vanskelig for familien å forholde seg til og førte til at Asbjørg fikk flere sammenbrudd det første året. Theodor var heller ikke fornøyd med alle disse avtalene/møtene som ventet dem hver dag. Han ønsket selv å bruke dagene til å leke og det ville foreldrene at han skulle få også.

Foreldrene var veldig redd for at Theodor skulle bli isolert og ensom. De kjøpte inn en trampoline, et dobbelt vaffeljern og masse saft for å få barna i nærmiljøet til å komme på besøk. Det hadde en flott effekt.

Hva er vi mest redd for?

·         Ensomhet, isolasjon og depresjon

·         Ingen venner og mangel på kontakt med andre barn

·         Smerter og lidelser

Hva er vi mest opptatt av?

-          Normalisering

-          Være i jobb

-          Godt barnehagetilbud

-          Opprettholde kontakt med familie og venner

-          Hobby og fritid

-          Ferier

-          Knytte kontakt med andre barn

Bortvalg…

-          Hva skal velges bort?

-          Hvordan prioritere?

-          Hvordan utvikle barn – barn kontakten i hverdagen?

-          Løsrivelse fra hjelpeapparatet

-          Fra lært hjelpeløshet til selvstendighet

Venner og leken

-          Hva er og hva kan vennskap være?

-          Hvordan finne noen å leke med? Oppsøkende virksomhet?

-          Hvordan utvikle andre barns kompetanse for lek?

-          Hva må vårt barn og vi lære / prioritere for å få innpass i leken?

-          Innhold og progresjon i leken, fra førskolealder og ungdomsskoletiden?

Refleksjon

Dagens forelesning var veldig lærerik. Spesielt fordi det var en førstehåndsbretning fra en bekymret mor, men innholdt også fagstoff fra en fagperson. Det var spennende å høre på de utfordringene familien møtte, også fordi de jobbet så hardt for å finne løsninger. Theodor er heldig som kommer fra et ressurssterkt hjem. Men det er ikke alle barn som er like heldige, derfor er det viktig at vi som lærere gjør det vi kan for å inkludere og ikke glemme personen midt oppe i alle hjelpeapparatene.

 Dysleksivennlig skole: Hva skal til for å fortjene en slik betegnelse?

-          Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.

-          Fonologisk vanske: problemer med å knytte lyd til tegn. Vanskelig å kunne forstår bokstavnavnet og bokstavlyden. Dette krever en systematisk opplæring.

-          Det er viktig å ikke senke nivået på hele opplæringen selv om eleven har dysleksi, ettersom dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.

-          Det er ikke helt klare diagnoserammer for dysleksi. Det kan være vanskelig å skille mellom generelle lærevansker og dysleksi

-          Man kan sette diagnose i 3. Klasse, når eleven er 8 år finnes det ulike tester man kan ta. Barnet må kunne lese før man kan teste leseferdigheten.

Karakteristiske vansker for elever med dysleksi:

-          Arbeidsminne à det er vanlig å klare p huske et telefonnummer på åtte siffer, men en dyslektiker kan ha problemer med å lagre dette i minnet

-          Korttidsminne

-          Lagringsminne

o   Gjenkjenning

o   Gjengivelse

o   Reproduksjon

Andre vanlige vansker:

-          Gruppering / kategorisering

-          Likheter / ulikheter

-          Håndskrift / finmotorrikk

-          Også sammenheng med grovmotoriske vansker à kan være klossete og ha vansker med gym

Ø  Husk at dyslektikere er ulike og ikke alle har de samme vanskene

 Problemer med å forstå språk:

·         Begrepsgrenser

·         Ordforrådet à  kan ha overraskende full i ordforrådet, spesielt sammensatte ord.

I sammenheng med andre vansker:

·         Spesifikke språkvansker

·         ADHD og ADD

·         Asperger

·         Allergi

·         For tidlig fødte barn

Ø  3 til 7 % av befolkningen har disse vanskene og 9 av 10 av disse har også dysleksi.

Tilleggsvansker hos elever som ikke får hjelp:

·         Lav selvtillit

·         Angst

·         Depresjoner

·         Konsentrasjonsproblemer

Forutsetninger for motivasjon

-          Forventninger om å få til (selvtillit)

-          Opplevelse av mening (indre motivasjon)

-          Forutsigbarhet (trygghet)

-          Kontroll (medbestemmelse)

-          Støtte i læringsprosessen (felles mestring)

-          Positiv attribusjon (egen bekreftelse)

-          Tilbakemeldinger (konkrete bekreftelser)

Hvor mange har lesevansker?

·         20 % av dem mellom 16 – 20 år

·         40 % av de som har status som arbeidssøkere

·         43 % av ikke vestlige innvandrere

·         50 % av de som er på ulike trygdeordninger

·         53 % av hjemmeværende

·         23 % av de yrkesaktive

Kriterier for en dysleksivennlig skole:

 

ITP for elevene (individuell tilpasset opplæring)

-          På en ”dysleksivennlig skole utarbeides det individuelle opplæringsplaner for alle elever med lese- og skrivevansker uavhengig om de har et enkeltvedtak eller ikke

-          Planen inneholder konkrete mål og det går klart fram hvordan eleven skal kunne nå dette målet.

-          Minst to elevsamtaler hvert år

-          Hvis eleven ikke opplever mestring eller hvis foreldrene er svært engstelige, bør det gjennomføres elevsamtaler en gang i måneden.

Dysleksivennlig lærer

-          Nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte

-          Stiller krav til egen metodikk

-          Stiller krav til eleven

-          Skaper et trygt læringsmiljø- elevene slipper å sitte å grue seg for å lese høyt – høytlesning skjer bare etter avtale med eleven.

-          Skaper trygghet rundt den enkeltes deltagelse – blir enig med eleven når han/ hun er klar til å svare etc.

Dysleksivennlig lærer

-          Stater timen med å forklare hva som skal læres og hvordan klassen skal jobbe

-          Bruker korte setninger

-          Gjentar viktige utsagn

-          Forklarer nye ord/begreper

-          Forklarer ting på flere måter

-          Sjekker forståelse ved å få eleven til å gjenfortelle

-          Hjelper eleven med å få struktur på hverdagen sin

-          Lærer eleven studieteknikker

-          Oppmuntrer til å bruke data. Er ikke redd for å kompensere tidlig

-          Bruker systematisk retting. Fokuserer på en og en feiltype av gangen

Ulike innlæringskanaler

·         Hvordan lærer eleven?

·         Viktig å bevisstgjøre eleven på sterke sider

·         VAKT

o   Visuell

o   Auditiv

o   Kinestetisk

o   Taktil

Refleksjon

Denne dagen har vært veldig interessant. Forelesningen har vært spennende og innholdsrik. Dysleksi er et syndrom vi kommer til å møte i skolen og da er det kjempe flott at vi har fått denne forelesningen. Vi kan gå tilbake til forelesningsnotatene og hente informasjon når vi kommer opp i disse situasjonene. Spesielt interessant synes jeg det var med dysleksi i sammenheng med andre vansker som Asperger og ADHD.

Foredrag av Roald Jensen

Tilpasset opplæring dreier seg om den smale individualistiske forståelsen og en vid forståelse av tilpasset opplæring. Det handler om å utvikle en skole, der man legger til rette for at alle skal lære. I norsk skole er det fleste lærere veldig aktivitetsfokusert og i mindre grad hvordan de skal få elevene til å lære.

Læreren bør starte timen med: ” I dag skal vi lære om”, istedenfor ”I dag skal vi gjøre”. Da vet elevene at de skal lære noe, istedenfor at de skal bli ferdig med noe.

Aktørperspektiv/ Virksomhetsperspektiv	Hva fremmer læring for elevene?	Hva skal lærerne gjøre?
Hva er skolens oppgave?	Læring individuelt og i samarbeid med andre i et læringsfelleskap	Metoder, aktiviteter og arbeidsmåter som sikrer faglig og sosial utvikling
Hva er TPO?	At den enkelte elev lærer i tråd med evner og forutsetninger	Hvordan får jeg den enkelte elev til å lære fag

 

·         Forskning viser at elevene lærer best i et læringsfellesskap.

·         Lærerplanen definerer kun målene. Ikke hva som skal gjøres, og hvordan. Målet i skolen er å komme gjennom pensum, det blir en form for overflatelæring.

TPO Tilnærming

·         Individuelle utviklingsplaner

·         Arbeidsplaner

·         Intensive kurs

·         Læringstiler

·         Temabasert undervisning

·         Mestringsgrupper (nivå)

·         Aldersblanding

·         Varierte arbeidsmåter (stasjoner)

·         Mappemetodikk/vurdering

·         Logg

·         Programmer

Arbeidsplaner forutsetter at elevene er i stand til å ta ansvar for egen læring, men det er ikke alle elever som er i stand til det. Det finnes heller ingen dokumentasjon på at elevene lærer mer. Alle må forstå at elevenes læring er lærerens ansvar. Men lærerens ansvar for elevenes læring går bare til et vist punkt. Læreren kan bare legge til rette så godt det lar seg gjøre, men den siste biten er elevens ansvar.

Hva er tilpasset opplæring?

Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap

Læring

·         Hva er læring?

·         Hvordan skal vi forstå tilpasset opplæring?

·         Hvorfor er det viktig at mennesker lærer?

Læring er det eneste og universelle redskapet et menneske kan ta med seg i alle situasjoner

·         Hvordan er læreplanforståelsen ved skolen vår?

·         Lære bedre eller lære mer?

Hvis vi er bevisst på at elevene skal lære bedre, så vil det føre til at de lærer mer

Elever på jobb

·         Hva skal de gjøre?

Elevenes egen innstas har stor betydning for at læring skal finne sted:

ü  Lære

ü  Hjelpe hverandre

Opplæringens mål

Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling.

Ressurser

•       Nytte elevene som læringsressurs

•       Flytte lærings- og vurderingsbyrden til elevene

•       Analysere og avdekke god praksis som allerede eksisterer

•       Kvalitetsforbedre praksis som ”står seg”

•       Erfaringsdeling, refleksjon og læring i organisasjonen

•       Utnytte skolen som organisasjon

•       Tydeliggjøre felles verdigrunnlag

•       Øke kollektiv bevissthet og praksis

•       Nytte ressursene i nærmiljøet

Hvilke kriterier legger man til grunn for å vurdere skriftlig arbeid?

·         Budskap

·         Oppbygning à avsnitt

·         Ortografi à skrivefeil og tegnsetning

Kriteriene skal synliggjøres for eleven, slik at eleven vet hva som forventes når han går i gang med læringsarbeidet. Da vet eleven hva han skal fokusere på og kan jobbe mer målrettet.

Refleksjon

Tilpasset opplæring er et begrep vi som lærerstudenter bør ha en god oppfatning av hva betyr. Jeg synes det var spesielt interessant at begrepet tilpasset opplæring ofte blir misforstått eller tolket ulikt av lærere og foreldre. Likevel synes jeg forelesningen ble noe monoton og kjedelig. Det var ingen oppgaver eller drøftinger i løpet av dagen. Jeg synes 6 timer ble litt lenge.

Foredrag av Terje Forsberg

Terje Forsberg har skrevet en bok som handler om de elevene som krever ekstra oppmerksomhet. Tittelen på boken er ”Aldri for sent å bli et lykkelig barn”. Han har papirer på at han er både evneveik og tilbakestående. Det står også at han aldri kan lære seg å lese og skrive. Likevel har Terje gitt ut en bok/biografi som har blitt en stor suksess.

Terje er født i 1950 i Rakkestad, men han er oppvokst i et hjem med alkohol og vold. Den første skolen han gikk på var Eidsvåg skole. Han flyttet ekstremt mye under oppveksten. Da barnevernet oppsøkte familien flyttet de nordover. De endte opp med å bo i et fjøs på Arnøya. Senere flyttet han til en Internatskole der han opplevde mobbing og mishandling fra de andre elevene. Lærerne grep ikke inn, fordi de mente de ikke hadde ansvar for internatskolen. Skjervøy kommune ville ikke ta ansvar for Terje, for han hadde kun bodd i kommunen i to år. Familien ble sendt med Hurtigruta til Bergen og der fikk de bo i et uthus. Han begynte på Tjønum skole der han fikk et skriftlig brev med hjem, som sa at han var evneveik og aldri kunne lære å lese og skrive. Familien bodde deretter på et kullager i Lærdal. Det var her Terje møtte den verste mishandlingen. Så flyttet familien til Skjeberg. Der rømte han til Fredrikstad og hoppet på en båt som hadde trudde skulle til Afrika. Men han ble oppdaget og sendt hjem igjen.  Senere kom han inn på sjøguttskolen i Horten og han reiste til sjøs i fire år. Da han kom hjem ble han sendt til Madla i Stavanger. Nå var han 20 år og helt ødelagt. Han hørte en stemme i skogen, og ble kristen. Han lærte å lese da han begynte å lese i bibelen. Han øvde på å lese ca 8 timer om dagen.  Han møtte kona si i 1971, og hun lærte han tall og bokstaver. Han startet egent malerfirma i 1975.  Gymnaset tok han i voksen alder.

I 2003 fikk han erstatning fra den norske stat. Og en psykolog konkluderte med at han ikke var evneveik likevel. Han har solgt over 13 000 bøker. Han har fått bokhandelens favorittpris med hilsninger fra både Kongen og regjeringen.

Mobbing i skolen

Et betydelig problem i norsk grunnskole

Elevundersøkelser har kommet frem til disse tallene:

·         1983: 15 % berørt av mobbeproblemet

·         2001: 17 % er berørt av mobbeproblemet

·         2006: over 20 %

Mye mobbing finner sted uten at medelevene reagerer og uten at læreren kjenner til det eller gjør noe med det. Det er ingen tilbakegang når det gjelder mobbing, til tross for alle mobbekampanjene som har blitt gjennomført. Fortsatt er det ikke høyt nok bevissthetsnivå på at mange skolebarn – og ungdom mobbes.

Dan Olweus om mobbing:

”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer”.

Hva slags handlinger

Verbalt, fysisk eller kroppsspråk

Siste time – 14.15 à 15.00

Mobbesituasjon

·         Direkte mobbing à åpne angrep på offeret

·         Indirekte mobbing à isolering og utestenging

Mobbingen utføres ofte av en person eller gruppe som kjenner offeret. Den som blir mobbet er ofte svakere enn mobberne og blir sett på som hjelpeløs eller forsvarsløs.

Noen gruppemekanismer som bidrar til å trekke elever med på mobbing:

1. Sosial ”smitte” – tar etter positive modeller
2. Svekket indre ”sperre” – mobbemodellen ”belønnes” med økt popularitet, og da blir det ”tillatt” for andre også
3. Redusert følelse av individuelt ansvar når mange deltar – også mindre skyldfølelse da
4. Endret syn på mobbeofferet – legitimering. Offeret oppfattes som mer og mer ”verdiløs”

SSB.NO

”Mobbing er et særlig alvorlig problem blant barn og unge. Noen undersøkelser tyder på at problemet med mobbing i skolen økte på 1980- og 1990-tallet, men at trenden har snudd ved inngangen til et nytt millennium. Mobbingen er redusert, særlig blant gutter (Tikkanen og Junge 2004). Rundt regnet 5 prosent av elevene i barneskolen og 4-5 prosent i ungdomsskolen ble mobbet ukentlig eller oftere i 2004.”

Forskjell mellom gutter og jenter

Gutter har vært mer aktive i forhold til direkte, fysisk mobbing, mens jenter har vært mer aktive i forhold til indirekte, psykisk mobbing.

Refleksjon

Forelesningen i pedagogikk i dag har vært veldig spennende. Det var både spennende og sjokkerende å høre på det Terje Forsberg hadde å fortelle. Timene gikk fort og vi fikk høre mange detaljer som har festet seg. Han hadde mange gode poenger som vi må ta med oss når vi kommer ut i skolen. Etter foredraget fikk vi informasjon om statistikk og undersøkelser. Dette virket kjedelig i forhold til foredraget, men det er viktig å ha kunnskap om hva som foregår i skolen. I alt i alt vurderer jeg denne dagen som veldig inspirerende og viktig.